Tilsluttet Den Norske Turistforening

 
Hovedside
Turprogram
Turforslag
Barnas Turlag
Kart
Medlemsblad
Kjentmannsmerket

Kjentmannstoppen

Finnskogen TF
Finnskogen
Bilder
Innmelding
Styret
Salgsartikler
Linker
 

 

Hytjanstorpet - Maliskjæra, rundtur på 4 km. Grue Finnskog


Turen starter der flyktningeruta ”Spikeren” forlater Styggdalsveien ca 1,5 km øst for Bjørsjøtorpet. Lite skilt med fredningsbestemmelser for Maliskjæra naturreservat står plassert her. 

Vi følger traktosveien ca 300 m oppover til vi kommer til et skilt med to alternative veivalg, og velger det som går til høyre. Etter 50-100 m kommer vi inn på ei myr; Fuglemyra. 
Ser vi nøye etter ser vi at myra er kavlelagt, for at man ikke skal synke nedi. Dette var nemlig 
hovedferdselsåren mellom Hytjanstorpet og Namnå helt til på 1960 tallet.

Etter ca 600 m kommer vi til gjerdene rundt Hytjanstorpet, hvor vi følger dette til vi kommer til en liten grind. Vi går gjennom denne, og kommer etter hvert inn på tunet på nordsiden av låven. 
Plassen skulle blitt ryddet av Pekka Hyytiainen i 1749, men dette er svært usikkert Det vi vet er at en Anders Mathisen Hyttkien flyttet hit mellom 1741 og 1749 Denne familien var her til i 1853 da den dro til Amerika. Etter dette var flere familier bosatt i Hytjanstorpet. 
En husmann var Ole Johannesen Hytjanstorpet som tidligere hadde vært innerst her men til nå hadde bodd i Grøsetsetra.
Han flyttet hit i 1914.. Hans datter Agot ble gift med Ments Storberget fra nedre Storberget som overtok eiendommen. 
Hytjanstorpet ble selveierbruk i 1982, samme året som dagens eier Jan Storberget overtok eiendommen.
I den 19 meter lange hovedbygningen har det tidligere vært røykstue. 
Husdyrhold, såmengde i 1865; 1 hest, 1 ku og 4 geiter; 1/2 tønne bygg og 3 tønner poteter. Det er fortsatt husdyrhold på eiendommen. Strøm ble ført frem i 1954, telefon på 1970 tallet.

Dersom Jan Storberget er hjemme kan han sikkert orientere videre om stedet.

Vi går ut av tunet gjennom en liten grind rett nord for hovedbygningen, og følger den blåmerkede først et lite stykke til vi passerer en bekk. Legg merke til hvordan stien er bygd opp. Dette var hovedferdselsåren mellom Hytjanstorpet og Grøsetsetra.. Etter at vi har passert bekken går stien oppover berget, til vi etter ca 600 m ser merker etter steingjerder og skigarder på høyre side langs stien. Snart kommer også en liten tømmerkoie til syne i den grove granskogen.
Vi har nå kommet til Grøsetsetra.

Grøsetsetra blandes ofte sammen med Hytjanstorpet. Når det første gang var seter her er usikkert, og det kan godt hende at setervollene lå i Purustorpet eller Hytjanstorpet, og måtte vike plassen for bosettingen på disse stedene. Fast bosetting ble det først i den Grøsetsetra vi i dag finner rester etter fra midten av 1800 tallet. 
Første fastboende var Erik Johansen fra Karlstorpet. Eldste sønn Johannes Eriksen overtok ca 1870. 
I 1900 var det to husmenn i Grøsetsetra, de var en yngre bror og en sønn av Johannes. 
Den yngre broren var barnløs, og sønnen Ole flyttet til Hytjanstorpet. Etter dem bodde Berger Hytjanstorp her noen år med familien sin. Han var gift med Ester Margit Olsen fra Namnå. I 1950 flyttet familien fra Grøsetsetra.
I 1947 ble en datter født på køkkengulvet her. 
Broren Olaf Hytjanstorp og kona Gjertrud bodde her fortsatt noen år, til i 1954. Siden har det stått tomt her. 


Statens skoger v/bestyrer Grim Huset satte opp en koie i Grusetsetra til allmenn benyttelse. Det er i dag et fredet skogreservat øst for vollene rundt Maliskjæra.

Vi er nå ved turens vendepunkt, men før vi går tilbake anbefales å følge flyktningeruta videre ca 400m, til et skilt med teksten ”Utsiktspunkt” pekende til høyre. Vi går 100 m ned langs stien, og kommer til ”Hengesteinen” hvorfra det er en fenomenal utsikt over Rotnadalen og store deler av Grue Finnskog. Denne avstikkeren anbefales på det sterkeste.

Etter denne avstikkeren følges stien til bake til koia i Grøsetsetera, og noen få meter langs stien hvorfra vi kom opp. Her står et skilt med to alternativer, og vi velger stien rett fram vestover. 

Etter ca 100 meter ser vi ruinene etter et seterhus tilhørende Søndre Grøset på Namnå. Huset er falt ned og bare noen plankerester minner om at det har vært seter her. Inne blant granene på andre siden av veien finnes også rester etter låve og andre uthus.

Herfra er det å følge traktorveien, som også er blåmerket tilbake til utgangspunktet. Det er ca 1 km hit. Etter ca 700 m kommer vi til det stidelet hvor vi ved starten av turen valgte å gå til høyre.



Finnskogen Turistforening håper dere har hatt en fin tur.

 
- Finnskogen Turistforening -
Pb 83, 2256 Grue Finnskog
e-post: post@finnskogen-turistforening.no